Kaos er spennende!

Knutson familien sitter klistret til vinduet og titter ut på kaoset som stadig utvikler seg i Horten.

En buss har havnet på tvers av veien og ambulansen må vente på en traktor som kan utvide veien med en halv meter.

Fint å sitte inne og følge med gjennom duggvåte vinduer, men imorgen må vi tidlig opp. Sten skal på sesjon i Oslo og Onkel Doffen må gjøre noe vedelikehold på et nettverk på Gardermoen.

Tante Tetti vil helst at vi blir hjemme og det hadde nokk vært mer behagelig i dette været.

Liten testing

Må bare teste om det går å legge ut små filmklipp.
Her er Sikk-Sakk i sitt ess, rett før en liten middagslur.

Raptor Knutson

Pokerface Knutson

Fell en Bush og tørk den!

Onkel Doffen har samlet helt klare beviser for at det framstilles kjærne-biologiske-våpen i mobile enheter i Horten sentrum.

I samme veikrysset fotograferte Onkel Doffen også Horten's politiet idet de anholdt og nesten tok Bin Laden til fange. Han lurte på om han kunne få lov til å gå i postkassen sin først (høyere hjørnet av bildet). Da Politiet tittet ned i postkassen var han sporløst forsvunnet.

Onkel Doffen, Emili og Josef har gjort det til tradisjon å felle en Bush hver Jul. I år rakk vi ikke å pynte og tørke den inne. Tante Tetti syntes det var unødvendig å felle en Bush uten å tørke den inne men Onkel Doffen mener tradisjonen å felle en Bush er overordnet hva man gjør med Bush'n etterpå!

Mine-, dine-, våre barn... Søskenflokken vår!

Den eldre norske kvinnen sa til sin pakistanske kollega:
- Jeg kan ikke forstå hvordan dere pakistanere orker å ha så mange barn.
Den pakistanske kollegaen svarte:
- Jeg kan ikke forstå hordan norske barn orker å ha så mange foreldre.

Knutson familien har utviklet seg fra to besteforeldere til å bli en vev av mine barn, dine barn, våre barn... Søskenflokken vår!

Jo eldre jeg blir jo mer setter jeg pris på veveteppet.
Det hender at de røde genene hyler igjennom så det gviner etter og de blå genene fryser blodet til is, men samspillet i genene er et vevteppe av fantastiske barnebarn jeg er så utrolig glad i.

Ikke bare meg...

men barna er jo også så glad i hverandre!

Dette er et teppe jeg tror og håper tåler slitasje og holder sammen i tykt og tynt. (Bruk gjerne meg som lim)

Jeg er så stolt over dere alle sammen og synes dere er noen fantastiske "barn". (Noen av dere har jo allerede blitt eldre enn jeg var da jeg giftet meg første gang)

Husk alle barn, nevøer og nieser, søsken, svigerser og svågersker, foreldre, besteforeldre; på laget vårt finnes det ikke innbyttere. Vi vil alltid være et lag som fungerer eller ikke fungerer. Det er opptil oss å finne det svakeste leddet blandt oss og gjøre det sterkere. Innbyttere finnes som sakt ikke.

Onkel Doffen
Stolt over å være en av oss!

En av våre forfedere

Som kjent er det mye konglelig blod i Knutson familien. Begynner det å bli litt tynt med blått blod finner vi bare en konglefamilie å vampe på. Han her er en gammel Knuson. Han pensjonerte seg for noen år tilbake, men har evig liv som alle Knutsoner.

Legg merke til det konglelige blikket i lyktene hans.

Det er som han sier: Jeg er skogens kongle.

Onkel Doffen

Knutson Cybertown antar uventede dimensjoner

Da gamle Knotson McDuck grov de første spadetakene for sin hule Bestefarsblog.blogspot.com ante han lite om den eksplosive ekspensjonen Knutson Cybertown skulle gjennomgå i løpet av bare få uker.

- Utviklingen har ført til at det nå tar timer å komme seg gjennom byen for å utforske nye karnapper, fasader og gesimser, sier grunnleggeren, gamle McDuck.

Trass i smarte løsninger for effektivisering av infrastrukturen må vi slå fast at det stadig er artige sider ved byen som ikke er regulert men bent frem anarkistiske. Dette gleder vi oss svært over, bent frem sprudler og fråder.

Utbyggningen begrenses kun av fantasien. Når Markus, Paul, David, Kristian, Markus, Josef, lille Isak og Markus har fått seg en blogg er det på tide at gere-rasjon tre bruker fantasien. Dette skulle vel etter utbygningsplaner og hyperbolsk vektorregning bli en gang i løpet av kommende uke. Da er det jo også Vinterferie og tid til alskens utskeinger i Knutson Cybertown.

Well Well

Onkel Doffen, Doktor i indre-teknologiske sukk-hemmeligheter og tommel-twinding

Enda en datter på blogg!

Nå er min kjære datter Eivor blitt en av oss bloggere.

Ta en tur innom siden hennes:

http://thaoma.blogspot.com/

Hilsen Onkel Doffen

Man har ikke mer morro enn man lager selv

Onkel Doffen og Tuxi var lang tur på ski igår. Gnistrende påskevær, puddersnø og sol.
Det gikk unna i løypa, så vi koste oss veldig.
Vi møtte på en man som lå på ryggen utenfor løypa. Det så ut som han koste seg i sola, så vi trodde han tok seg en hvil bare, men han ville ha hjelp til å ta av seg skiene.

Hjelp fikk han! Vi hjalp han av med skiene. Onkel Doffen strakte fram en arm og skulle trekke han opp på beina igjen.

Plutselig skrek mannen til. Han hadde fått hofta ut av ledd. Det gjorde visst fryktelig vondt.

Vi ringte ambulanse som sa at vi måtte få tak i politi og reddningspatrulje også. For reddningsaksjon måtte det være når sykebilen ikke klarte å komme til der mannen lå. Til og med et redningshelikopter surret over hodene på oss en stund, mens politiet, redningsarbeiderne og sykebilfolkene vasset i puddersnø til livet med mannen i pulk mellom seg.

Det er fint å gå på ski, synes Onkel Doffen, og så skjer det så mye rart.

Kjede seg kan man gjøre i graven.

Idag var vi på ski igjen, men fandt ingen vi kunne "trekke opp av snøen" :)

Ilustrert av Isak og Emilie.

Ps.: Onkel Doffen er udødelig derfor kommer han aldrig til å kjede seg

Når man først har fått sitt pass påskrevet...

Enda er ikke klokken 01:00, men det er like før. Nedover gaten labber Fallan midt i veien. Det er masse snø på fortauene, men Fallan hadde nokk labbet midt i veien likevel.

Like sikkert som at Fallan labber midt i veien er at han møter en politibil. Politiet må alltid sjekke hva Fallan gjør, så de snur bilen rundt og følger etter Fallan. Da får Onkel tid og initiativ til å fotografere dem.



Fallan kom sjevt ut som barn, ble mobbet på skolen og holdt seg mest sammen med dyr. Han elsker dyr. Alle dyr! Mennesker har han lite kontakt med.

Han er en av Hortens spesielle personligheter. En av dem som farger byen så den får en personlighet. Uten slike mennesker ville byen vært grå og trist.

Fallan er så kleptoman som det går an å bli. Han er snill, men klarer ikke holde fingrene unna om det går an å stjele noe, uansett om det har noen verdi eller om han har bruk for det. Han er også litt skremt av seg derfor har han alltid en kjepp i hånden som han kan slå med om noen angriper han.

Da Fallan fyllte 50 år ble han dømt til fengsel for femtiende gang. Han spurte dommeren om ikke han kunne få rabatt, siden det var gang nummer 50 og at han var 50 år, men da lo dommeren.

Ingen har noengang sittet så mange ganger i fengsel i Norge som Fallan. Han er ikke dum. Han har lest juss mens han har sittet i fengsel og kan norges lover inn og ut. Noen ganger når jeg prater med han er han full av intressante ideer. Andre ganger syter han litt over at alle tror han er slem og farlig. Han ønsker at han kunne startet med blanke ark, men det er jo ikke så lett.

Alle gjør feil og alle trenger blanke ark. Fallan kommer aldrig til å slutte å stjele, det klarer han ikke. Politiet kommer alltid til å snu og følge etter Fallan for å sjekke om han har gjort noe galt igjen.

- Jeg har aldrig fått til noe i livet mitt og alle synes jeg er en tulling, sa Fallan en gang til Onkel Doffen.

Men det stemmer jo ikke, for Fallan er en av de viktige personene som farger Horten, som gjør at det er trivelig å bo her.

Jeg vil også være med å farge Horten på min måte. Det er nok ikke så mange som legger merke til Onkel Doffen, men det er mange som trenger et smil og en liten klapp på ryggen når snøen laver ned.

Onkel Doffen sender en klem til alle som trenger blanke ark og litt lys etter klokken 01:00

Onkel Doffen har fått enda en niese

I dag tidlig ble sannerlig Doffen onkel til en niese igjen. Lille Katarina ble født i Canada og veide 3295 gram. Pappa'n, Sanadas bror, har ikke mere strøm på mobilen, så vi får nokk vente et par dager før vi får vite noe mer om lille Katarina.

Nei til glokalisering!

Da Onkel Doffen ble født var jorda ti ganger større en den er nå. TV var ikke funnet opp, så man kunne ikke se bilder fra andre siden av jorda, slik man kan idag. Noen år senere, når TV kom, var Amerika så redd for Russland at de fandt på en historie om at de hadde vært på månen. De var så flinke til å fortelle skrønen sin at det fortsatt finnes folk som tror på det, men det er bare sånne folk som logger seg på internett med modem.

Da Bestefar og Bestemor Duck var små var jorda ena større. Da måtte man være rik og bruke flere måneder for å komme rundt jorda.

I noen land får barna ny historiebok i skolen hver gang de skifter president. Det er ikke så dumt, for da kan man glemme historien den forige presidenten fortalte, men man blir jo litt forvirret av mange forskjellige historier, da.

Det var liksom litt enklere før. Man kunne fortelle skrøner og slå hverandre i trynet når man skjønte at folk løy. Nå om dagen vet hele verden hva man har gjort på et øyeblikk og folk på andre siden av kloden tenker og mener helt annerledes enn vi gjør.

I Afrika foreksempel er det normalt at man får over ti barn. Ingen har hverken mat eller penger til ti barn, men om man har mange barn er det sjanse for at noen er sterke nokk til at de overlever oppveksten.
Vi her hjemme ser på TV og internett hvordan de sulter og masse fluer som krabber rundt i ansiktet deres. Det er helt forferdelig, synes vi, og sender dem penger til å kjøpe mat. Istedet kjøper de seg ofte våpen og lager masse bråk og skyter hverandre. Så synes vi det er forferdelig og sender dem misjonærer og FN soldater som skal lære dem og oppføre seg. Resultatet av at vi blander oss borti andres saker er som oftest at de blir sinte på oss.
Og så tenker vi: "Stakkars oss som har ofret tid og penger på dere. Så er dere så lite taknemlig."

Vi blander oss bare borti ting fordi vi vil være snille, men andre land tenker ikke som oss. De vil ha alt på sin måte.


Det er lett å havne i klisteret om man blir for 'snill' og blander seg i andres saker. Det er ikke bra å vite alt, for da bekymrer man seg om ting man hverken kan eller bør gjøre noe med.

Noen ganger er det snilleste man kan gjøre å være litt egoistisk og bare bry seg om seg selv.