http://www.heit.no Familieblogg: januar 2006

torsdag, januar 26, 2006

Klokken 01:00

Klokken passerte nettopp 01:00. Det er selvfølgelig den tiden Onkel Doffen trives best bak tastaturet i mulm og mørke, stille og fredelig. Noen har visst funnet ut av det her i Horten, derfor har de beggynt å slå av gatelysene klokken 01:00. Se bildet under:



For noen år siden, før halvparten av barnebarna var født, reiste Onkel Doffen og Bestemor Duck på safari gjennom U-Landet. Sverige kalles det for idag.

Midt oppe i fjellene stoppet alt opp. En stor mygg hadde stukket snabelen sin ned i bensintanken og tatt godt for seg. Vi kjempet oss vei mellom dem og klarte på en eller annen måte å komme oss ned i avgrunden igjen.

Der var det bekmørkt, akkuratt som det har blitt her i Horten om natten.

Hver kveld, når klokken slår et slag forsvinner lyset. Jeg skvetter litt til, husker safari turen vår som endte godt. Vi kom oss over grensen til landet som flyter av olje og gass, i sikkerhet fra det onde rike.

Hver kveld når klokken passerer 01:00 må jeg tenke; Har vi blitt et fattig land, nå?

Men så husker jeg at vi har jo masse penger investert i verdensbanken og da gjør det ikke noe at jeg er litt sulten og ikke klarer å se noen ting ut av vinduet. Jeg kan jo godt være med på leken, at vi er litt fattige.

Det er visst viktig at vi ikke har nokk penger til å bruke dem, for da blir det høy rente og et-eller-annet-flasjon som gjør at vi får høy rente og det er fali!

torsdag, januar 19, 2006

Tid for familieweekend!


Endelig tid for familieweekend. Pappa'n gleder seg veldig til å få hjem Josef og Shirin. Fredagstur i svømmehallen står for tur. Det har jo nesten blitt tradisjon. I svømmehallen pleier vi å sjarmere oss til at vaktene skrur på vannsklia (det vil si, vaktene har lært oss hvordan vi gjør det selv).
Josef vil helst hoppe fra timeteren, men da må han lage hull i taket, og det har han ikke greid å sjarmere seg til enda.
Shirin avtaler møte med vennene sine over internett, så de står klar når hun kommer.

Helgene med Josef og Shirin er veldig koselige. Vi har ikke fått vært noe på ski enda i år. Det må vi få til. Ifjor hadde vi mange fine skiturer. I sommer tok vi hytteturer, fisketurer, badet i mudder, seglte, fisket og gikk masse turer med Tuxi.
På en måte gleder jeg meg veldig til sommeren, men vinteren har også masse sjarm... som å skrape is av en ihjelfrossen bil som ikke vil starte etc.
Nei, sommer er nokk en enklere tid. Trenger ikke kle på seg masse, bare huske tobakk, lighter og bilnøkkel, så blir det en herlig tur utav det.
Pappa'n har aldrig vert flink til å planlegge noe, men spontane påfunn og en liten smule galskap kan bli artige minner.


... og så er han jo som kjent alltid i godt humør :)

søndag, januar 08, 2006

Historien om hvordan Onkel Doffen traff Sanda

Det var en stille lørdagskveld at Onkel Doffen satt i godstolen sin (på Internett selvfølgelig).

Han trodde han kunne bruke Internett, men Sanda var flinkere enn han og hvips var han inne i et mystisk chattrom med henne.

Dette bare fortsatte dag etter dag og en dag fikk Onkel Doffen stjerner i øynene.

Det kilte litt rart i magen, nesten som en møll som hadde satt seg fast. Det hjalp ikke å tygge møllkuler engang.

Da visste Onkel Doffen at han var forhekset.

Han satte seg ned for å tenke!

Det tok litt tid og var litt uvandt.

Enten kunne han reise ut i det store Utlandet og lete etter Sanda, ellers kunne han la det være.

Etter å ha tenkt i nesten to timer, det er lenge det, bestemte Onkel Doffen seg.

Han solgte alt han hadde:
- en gammel dykkermaske,
- en gummislange og
- halvparten av en sykkelhjelm.

Han pakket toalettmappen sin; Sunlight såpe og en støvete blå tannbørste. Han bega seg ut i det store Utlandet.

Jo lenger han reiste, jo mindre tørrfisk kunne han se.

Til slutt kom han til et sted hvor det var 101 Dalmatinere.

Da sjønte han at nå var han framme.

Han mannet seg veldig opp og ringte på døra.

Og det var historien om hvordan Onkel Doffen reiste hele Utlandet rundt for å finne Sanda som hadde forhekset han på Internett.


Etter å ha importert Sanda og Sten (tollfritt) hjem til Norge ble de en familie.

Det ble litt - ...

og litt - ...

Men mest - ...

Eivor Storesøster flytter til Horten!

Hurra!

Eivor Storesøster skal flytte til Horten til sommeren!

Hun skal gjøre ferdig allmen studiekompetanse.

Pappa og Sanda gleder seg veldig til å få Gullejenta nedover!

Velkommen til Storesøster

Sten alderen = 18 år


- Hvorfor kan de ikke bare snu rundt på det?

- Når jeg vil sove ringer vekkeklokka, og når alle sier natta er jeg klar for party.

- Kan de ikke bare snu rundt på alt så det passer meg?

- Det går greit det, vel?

Siksak's dilemma

- Jeg bryr meg ikke om e=Mc^2, om de kler på meg jenteklær og sier dikke-dikk!

- Dikke-dikk kan de være selv!

- Jeg vil ha dag om natten.

- Jeg vil ha varm melk når det passer meg!

- Make love, not pease!

- Jeg vil ha...

- Ah, lampemauer kan være løsningen! Det må testes ut! Fram med strikkepinner så forsker vi videre med stikkontakter.

lørdag, januar 07, 2006

Shiris; pappas livvakt!

Jeg er en ekte pappa-patriot!

- Pappa har alltid rett!

(hvertfall når han hører på meg...
men det gjør han alltid)

- Jeg har også samme livrett som pappa, men vet ikke hva det er, for pappa husker det ikke. Samme kan det være.

- Du ha'kke noe du sku' sakt likka'væl, for du er bare en som leser dette!

- Jeg er redaktøren og bestemmer hva som skal inn på denne bloggen, og jeg har bestemt meg for at det skal bli en morroblogg for alle nevøer og nieser i den Knutsonianske klan.
Heng med så fikser vi en masse linker til spill og annet tull neste gang vi er hos pappa'n.

Imens dere venter i spenning og åndenød: Koz dere!
... neida, bare tulla!

Hilsen Shiris

Josef, Dah-Maan!

Dah-Maan er en mester i tre kilometer brusrap med akselrasjon og dreimoment.

Han har påtatt seg oppgaven å coache lillebror Isak samme sportsgren, slik at han kan vokse opp i stolt forvissning om at han er og blir en ekte Knutson.

Sportsgrenen krever dyp kosentrasjon.

Daglig komunikasjon med navlen sin er et must og skaper dessuten en ideel holdning for kampsporten.

Klanen er stolt over at tredjegenerasjon Knutson bærer tradisjonen og dens hemlighet videre inn i nye årtusner.

Dette har Josef personlig tatt på seg.

Vær også du hilset, eller som de gamle Knutsoner sa: Baloobah!
Josef Knutson

Onkel Doffen, alltid i godt humør!

- Hva godt humør betyr?
- Hei, det var ikke med i avtalen at jeg skulle forklare deg det!

Onkel Doffen har en ting til felles med seg selv, han elsker livretten sin, men husker skjelden hva det egentlig er.

Derfor spiser Onkel Doffen skjelden livretten sin og annen mat er ikke nødvendigvis så veldig god.

- Like greit å ikke spise no' i det heletatt!

- For mye mat går dessuten ut over humøret, kanskje...

Mat er ikke det viktigste i verden, selv om det er gøy å lage mat. Det er gøy å leke med maten også. Voksne bør lære seg bedre å leke med maten synes Onkel Doffen.

Hadde voksne mennesker tatt livet litt på alvor og lekt mer med maten er det fare for at det ville blitt fred i verden, huff, det hadde ikke vært særlig spennende.

Hvorfor snakker du så mye om mat? Jeg mister apetitten nå du snakker så mye om mat! Og hvorfor er støvlene dine oppi spagethi'n min?
- Jeg... ? Nei! Jeg snakket ikke om mat! Det var det du som gjorde!

Ja, Onel Doffen er alltid i godt humør og godt humør har du ikke noe med å gjøre, så hold kjeft når du snakker med voksne folk og ikke spis med mat i munnen!