Revolusjon, triumf og andre siden av mynten

I går var vi i Cannes, Nice og Monakko, sikkert noe av kapitalens høyborg i Europa (ubekreftet).
I dag valgte vi å kjøre en masse småveier i Marseille før vi dro ut til fangeøya der greven av Mt. Cristo satt i 20 år.

Det første vi observerte i smågatene var noen eldre som var samlet rundt en søplekontainer ved et kjøpesenter. De spiste det de fandt der på stedet. Så kom vi til en flott triufbue.


Der var det en organisert solidaritetsdemonstrasjon (en slags privat grillparty) av noen unge Hippies med 20 like telt. Sikkert kjøpt på samme kjøpesenteret. Rundt neste sving var det arbeidsledige som gravde i søppel og noen handicappede som krøyp på bakken. Ei dame kommer vi aldrig til å glemme. Hun var på vår alder. Knærne vendte motsatt vei. Hun gikk på alle fire, noe som minnte om bevegelsene til en edderkopp. Sanda ba meg kjøre et annet sted.
Jeg vet jo at det finnes fattige, men triumfbuen midt oppi all elendigheten og solidaritets grillparty...

Det virker nesten blærete å være glad for at man lever i Norge, men jeg er glad for at barna mine har den tryggheten at om det skulle skje dem noe har vi et ganske sterkt sosialt system som tar seg av dem!

Hva har vi så lært av turen:

- Badekar er et must!
- i kombinasjon med kald rødvin, ost, brød og salami... ok!
- Kø er et fransk ord, og franskmenn elsker ikke bare ordet, men å praktisere det til det kjedsommelige!

Cannes, Nice & Monakko

I dag har vi fartet rundt i Provance. I går var det området rundt Marseille, i dag dro vi østover og fikk med oss snobbestedene på kysten. Vi hadde stort sett hele stranda på Cannes for oss selv, med nydelig vær.

Etter en rundtur i Montecarlo fikk vi en skrue i det ene dekket, noe som førte til pungtering på motorveien utenfor Nice.

Alt ordnet seg ganske greit, bortsett fra litt leting etter hjulvinna som lå på et litt fransk sted.

Nå koser vi oss på hotellet og legger planer for morgendagen.

Provence med sin varme og utfordringer

Provence viser seg ikke fra sin mest gjestmilde side. Det er rimelig hardt vær fra sørøst og ikke skjelden at middelhavet hiver en salt bølge over bilen vår.

Temperaturen ligger mellom 0 og +10. Det er sol og enkelte franskmenn har en sund form for humor.

Isak har brukt det meste av dagen til å sjarmere befolkningen her. Når noen spør hvor vi kommer fra har jeg vanligvis sakt at vi er fra Norge. Men nå har jeg begynnt å si at jeg er fra Norge, kona mi er Kroatisk... og da får alle et glimt i øye. Jeg som norsk er asolutt ikke så populær som kona mi fra Kroatia. Dette er en ny opplevelse for meg. Jeg trodde vi normenn var på toppen av popularitet i hele verden, men ups, det var vi visst ikke.

M/T Torill Knutsen

Det hagler inn med e-post til meg om dagen fra Torill Knutsen.
Jeg blir stadig forvirret og lurer på om Tante Toril har sendt meg e-post, men det er bare et skip som kommer til Sjursøya i begynnelsen av uka som nesten har stjålet Tante Torils navn.

Nå ligger fangeøya og venter på oss

Chateau d'If utenfor havna i Marseille, hvor Greven av Monte Cristo satt fengslet, ligger og bader seg i solen og venter på Vikingenes erobring.

Marseille ble grunnagt over 600 år før Kristus og har vært plyndret og herjet utallige ganger. Det heter seg at Marseille er den eneste antikke byen uten antikviteter, og nå kommer altså Hortens-reien (ikke Åsgårdsreien, selv om de er fra samme kommune) og invaderer Marseille igjen. Selv fangeøya får ikke stå i fred.

Vi har leid en bil og hotell utenfor byen. Nice og Genova skal ikke føle seg for trygge om været tillater det.

Tenk at man kan fly tur/retur Marseille for 1 krone. Det kunne man ikke før 911. Noen har prutet godt på prisene for oss.