Revolusjon, triumf og andre siden av mynten

I går var vi i Cannes, Nice og Monakko, sikkert noe av kapitalens høyborg i Europa (ubekreftet).
I dag valgte vi å kjøre en masse småveier i Marseille før vi dro ut til fangeøya der greven av Mt. Cristo satt i 20 år.

Det første vi observerte i smågatene var noen eldre som var samlet rundt en søplekontainer ved et kjøpesenter. De spiste det de fandt der på stedet. Så kom vi til en flott triufbue.


Der var det en organisert solidaritetsdemonstrasjon (en slags privat grillparty) av noen unge Hippies med 20 like telt. Sikkert kjøpt på samme kjøpesenteret. Rundt neste sving var det arbeidsledige som gravde i søppel og noen handicappede som krøyp på bakken. Ei dame kommer vi aldrig til å glemme. Hun var på vår alder. Knærne vendte motsatt vei. Hun gikk på alle fire, noe som minnte om bevegelsene til en edderkopp. Sanda ba meg kjøre et annet sted.
Jeg vet jo at det finnes fattige, men triumfbuen midt oppi all elendigheten og solidaritets grillparty...

Det virker nesten blærete å være glad for at man lever i Norge, men jeg er glad for at barna mine har den tryggheten at om det skulle skje dem noe har vi et ganske sterkt sosialt system som tar seg av dem!

Hva har vi så lært av turen:

- Badekar er et must!
- i kombinasjon med kald rødvin, ost, brød og salami... ok!
- Kø er et fransk ord, og franskmenn elsker ikke bare ordet, men å praktisere det til det kjedsommelige!